Litt om hvordan få til gode refleksjoner på refleksjonsmøtet: sokratisk dialog
- ”Sokratisk dialog er veiledning ved hjelp av spørsmål som er utforskende og fremmer logisk tenkning” (Kilde: Merete M Mørch, Kognitiv terapi, Modeller og Metoder, 2005)
Under refleksjonsmøtet er det ønskelig at en bruker såkalt sokratisk dialog for å få til en god samtale og refleksjon i gruppa om personen. Dette er noe en kan øve seg på etter hvert, og handler i hovedsak om å være nysgjerrig og utforskende i sin måte å tenke om personens situasjon på. Under finner du noen tips om hvordan en kan få dette til i praksis.
Noe av det som er viktigst når en skal reflektere sammen om et problem er å vite at det finnes mange ulike måter å forstå atferd og symptomer på. Noen tolkninger eller forståelser er kanskje mer hensiktsmessige og hjelpsomme enn andre for å bidra til en bedre situasjon for personen og oss selv. Det samme gjelder tiltakene en kommer fram til. For å finne ut hvilke tiltak som er nyttige, må de testes ut i tiltaks – og evalueringsfasen. Det er først da en får erfare om de tolkningene en har hatt er hensiktsmessige og om tiltakene har effekt. Det betyr at en under refleksjonsmøtet skal være mer utforskende og nysgjerrig enn skråsikker. Det er viktig at alle kommer til ordet, og at vi er åpne for andres tanker og ideer.
Her kommer tipsene til sokratisk dialog til de som skal lede refleksjonsmøtet :
- Drøft alltid et tema av gangen. Det vil si noter ned andre tema som dukker opp, men kom tilbake til dem senere. Si for eks.:«Dette var interessant. Jeg noterer det ned, og så kommer vi tilbake til det når vi er ferdig med det vi holder på med nå».
- Vær empatisk – ikke vær dømmende eller nedlatende – noter alle refleksjoner, men be om presiseringer og begrunnelser dersom noe er uklart.
- Prøv å stille åpne spørsmål for å skape refleksjon – unngå spørsmål som gir ja eller nei – svar.
- Unngå direkte ledende spørsmål – gruppen selv skal prøve å finne svar og reflektere seg fram til forståelsen eller ulike forståelser.
- Grav dypere, spør videre for å få fram konkrete og presise forståelser dersom noe blir overflatisk . Eks.: «Hvis vi forstår dette slik du sier, hva betyr det da for oss, og for personen »?
- Be om begrunnelser eller avveininger ved tolkninger:” hva taler for – hva taler mot din forståelse?” Dette åpner opp for refleksjon, særlig ved negative tanker.
- «Finnes det andre måter å forstå det hele på? Hva vil det kunne bety i så fall?»
- Inviter deltagerne til å ta personens perspektiv: «Hvis du var personen i denne situasjonen på avdelingen, hva tror du du ville du tenkt da ?» «Sett fra pasientens ståsted – hvordan kan vi forstå det hun gjør?»
- Presenter et forslag dersom gruppen står fast: formuler et forslag som du har tro på, men formuler det som et spørsmål: Eks.: «Kan det være slik at pasienten egentlig ønsker å være mer alene?» «Finnes det noen holdepunkter i personhistorien eller atferden som underbygger dette?» Denne type spørsmål er ledende spørsmål, men nødvendig av og til for å komme videre både ved tolkninger og ved tiltak.
- Oppsummer alltid det som er blitt sagt før du går videre, og sjekk ut om en felles forståelse er oppnådd: «Hvis jeg har forstått dere rett, så er det slik at osv. Har jeg forstått dere riktig?”